Lina Valland Lyngset (1977)
I live and work in Norheimsund, outside Bergen, on the western coast of Norway. I also grew up here by the fjord.
Artist statement
People are like flowers
hurry to enjoy their beauty
before they wither
I wrote this simple, naive poem when I was 16. In many ways this verse still sums up my artistic project. The awareness that life is temporary, constantly changing and has different phases, is probably my deepest motivation to paint. Through my works I seek to make both myself and my viewers aware of the temporal character of life, and urge us to embrace and find meaning in every phase. We don’t have to understand everything, but we need to accept; this is how I am right now, and it’s going to change. Whether I paint flowers, people, houses, landscapes or completely abstract motives, I seek to get conscious about this: Where am I now? What is happening in me and around me?
Life itself really manifests its patterns, phases and cycles through flowers and plants in nature. The parallels to human life are endless. Nature itself does something to us that words can’t explain. Is it the colours, the patterns or something else that makes being in nature a relief for modern humans?
COLOURS have a major impact on me and are a driving force in my work. Most of my paintings start off as play with colours I feel appealing. I follow my intuition, the pull in my stomach towards certain colours, lines and motifs. I explore emotions and experiences that are not available to me through words, and I find that more random techniques, such as letting paint drain, assist me in this exploration. Later in the process, figurative forms might appear. Most of the paintings are made up of several layers of paint, and have different structural surfaces. I let the paintings mature a lot during the process, and work on many canvases parallelly. Many of my images have taken many months or even years to be completed. The distinctive expression appears after several layers. I give my paintings a lot of time to mature along the way, and it might take up to years from I start a canvas until it’s finished. I always have several canvases in progress. I totally embrace the opportunities computers opens to visual artists, and I often use my mac both before I start a canvas, during the prosess and after, to make digitalt giclee prints. Instead of blending the colours completely, I tend to use many different colours side by side in small areas or strokes. This makes both my paintings and the giclee-prints more like chameleons; the colours changes due to lighting and sorrounding colours, so they tend to blend in, even if they are perceived as colourful.
The connection between painting and title / word is incredibly strong for me. Often, I do not know what I'm painting before the title comes to me, and that can happen both early and late in the process. When I suddenly "receive" words to a picture I'm working on, it's a strange experience. And it's not that I understand everything in my own picture just because that title "belonged to it". Words (title) and image can continue to vibrate together in a more or less enigmatic way year out and year in.
I tend to feature outlines and contours, and I also play with repetitions of these. Simplified shapes and lines feels like a relief for the eye and for the soul. I like the contrast between simple contours and more complex and messy areas. The contours clear up. In the same way scientific simplifications brings clarification and possibilities to make theories and explanations that help us understand the world. Outlines and simplifications highlight diversity if we also let the complex intricacies show. The same applies to reflections and repetitions; they also bring a sense of relief. When we see the landscape mirrored in the water, we perceive it as beautiful. Traditional crafts have through ages involved repeating patterns. The embroidery tradition around the national costumes here in my home area, Hardanger, is a living example of this. When we take in the beauty of these traditional works of repetition, I think they awaken a recognition of life itself and the circles of life.
Menneske er som blomar
skund deg å nyta kor vakre dei er
før dei visnar
Som 16-åring skreiv eg dette enkle, litt naive diktet. På mange måtar oppsummerer dette verset igjen og igjen mitt kunstnariske prosjekt. Medvitet om at livet er forgjengeleg, konstant endrar seg og går i fasar, er nok mitt djupaste motiv for å mala. Gjennom bileta mine søkjer eg å gjera både meg sjølv og andre merksame på det førebelse i livet, å utforska, omfamna og finna meining i kvar livsfase. Me treng ikkje forstå alt, men me treng å akseptera; dette er sånn det er akkurat no, og det kjem til å endra seg. Enten eg malar blomar, menneske, hus eller landskap, er det dette medvitet eg søkjer. Kvar er eg no? Kva skjer i meg og rundt meg?
Gjennom å studera blomar, planter og natur er det lett å bli klar over livets mange fasar, syklusar og mønster. Parallellane til menneskelivet er uendelege. Samstundes gjer naturen noko med oss som ord ikkje kan forklara. Er det fargane, mønstra, eller noko heilt anna som gjer at å vera i naturen lettar sinnet?
FARGAR har stor kraft og påverknad på meg. Behovet for å leika med ein spesiell farge eller fargekombinasjon er gjerne starten på maleria mine. Eg føl intuisjonen; dragninga i magen mot bestemte nyansar, linjer og motiv. Eg utforskar kjensler og opplevingar som ikkje er tilgjengelege for meg gjennom ord, og tilfeldige teknikkar, som til dømes å la uttynna maling renna og blanda seg, bistår meg i denne utforskinga. Seinare i prosessen hentar eg gjerne fram igjen figurative former. Det særprega uttrykket kjem fram ved at eg arbeider mykje lag på lag. Eg let maleria modna mykje undervegs og arbeider på mange lerret parallelt. Det kan ta opptil fleire år frå eit bilde er påbegynt til det er ferdig. Eg set pris på alle mogelegheitene datamaskiner gjev, og eg brukar gjerne photoshop både i utviklinga av motiv og til å laga trykk av maleria i etterkant. I staden for at eg blandar fargane heilt, let eg mange ulike fargar stå i små felt eller strøk og spela mot kvarandre. Dette gjer at både maleria og giclee-trykka mine er litt som kameleonar. Dei endrar seg med lyset og I forhold til fargane i omgjevnadene og har ein tendens til å smelta inn i svært ulike interiør trass i at dei blir oppfatta som fargesterke.
Samanhangen mellom maleri og tittel/ord er utrulig sterk for meg. Ofte veit eg ikkje kva eg malar før tittelen kjem. Det kan skje både tidlig og seint i prosessen. Når eg plutselig «mottek» ord til eit bilde eg held på med, er det ei underleg oppleving. Og det er slett ikkje slik at eg forstår alt i mitt eige verk kun fordi den tittelen «høyrte til». Tittel og bilde kan vibrera saman på meir eller mindre gåtefullt vis i år ut og år inn, også for meg.
Eg har ein hang til å framheva konturar i maleria og leikar også med gjentakingar av desse. Slike forenkla former og framhevingar kjennest som ei lette, både for blikket og for sjela. Eg likar spenninga mellom enkle konturar og komplekse fagesamansetjingar lag på lag. Konturar ryddar opp. På samme måte som vitskapelege forenklingar ryddar opp, så me kan laga oss teoriar og forklaringar for å forstå verda. Konturar og forenklingar framhevar komplekistet, dersom me samstundes let det komplekse synast. Det same gjeld for refleksjonar og gjentakingar. Desse kjennest også som ei lette, og me opplever det som vakkert når til dømes landskapet speglar seg i vatnet. Kunsthandverk har gjennom tidene konsentrert seg om gjentakande mønster. Broderitradisjonen, som står sterkt her i Hardanger, er døme på dette, og eg tenkjer at desse arbeida vekkjer djupt i oss ei gjenkjenning for sjølve livet og livssyklusen.
Education
I have a long academic education with major subjects in pedagogics. In recent years, especially after I got children, painting has taken more and more of my time. In 2011, I had my first exhibition. After several years of part-time work, I went over to become a full-time artist in 2017.
Utdanning:
Eg har ei lang akademisk utdanning som cand polit med blant anna hovudfag i pedagogikk. Dei siste åra, spesielt etter at eg fekk barn, har malinga teke stadig meir av tida mi. I 2011 hadde eg min første utstilling. Etter flere år med deltidsarbeid, gjekk eg over til å mala på heiltid i 2017.
Written about LinaLyng
"LinaLyng’s titles are small narratives that add a poetic dimension, awakening underlying emotions in the observer. In meeting with the pictures, we are taken on an introspective journey in our soul’s hidden chamber. We are touched by the forgotten and the hidden, picking up invisible threads and untangling knots which have filtered together. This is how we get closer to our own core, and we question what is most important in our lives. LinaLyng’s pictures remind us that we must have an open heart. We must be careful and dare to feel those things which are difficult in order to connect with ourselves and the divine force. Thus achieve a richer life and become better people."
"LinaLyngs titler er små narrativer som tilfører bildene en poetisk dimensjon, noe som vekker underliggende følelser i betrakteren. I møte med bildene tas man med på en introspektiv reise i menneskesjelens skjulte rom. Her kommer man i berøring med det som er glemt og gjemt, man nøster i usynlige tråder og løser opp floker som har filtret seg sammen. Slik nærmer man seg kjærnen i seg selv, og man grunner over hva som er viktigst i livet. LinaLyngs bilder minner oss på at man må ha et åpent hjerte. Man må være varsom og tørre å kjenne på det som kan være vanskelig for å komme i kontakt med seg selv og den gudommelige kraften. Slik kan man få et rikere liv og dermed bli bedre medmennesker."
- Trude Krane
senter for kristen kunst